Begrepet bærekraft omfavner tre store og brede områder, oppsummert i akronymet ESG. Det står for Environment, Society og Governance, eller miljø og klima, mennesker og selskapsstyring på godt norsk. Det er denne inndelingen, fremtidige bærekraftstandarder tar høyde for og som selskaper skal rapportere på. Hver hovedområde er brutt ned i underkategorier og knyttet til finansielle aktiviteter, risiko og muligheter.
Flere nye felles rapporteringskrav kommer fra EU - hva er nytt?
Vi er avhengig av samarbeid på tvers av bransjer og landegrenser dersom vi skal klare å møte de klima- og miljøutfordringene verden står overfor. EU jobber for at vi skal ta hele makrobildet i betraktning og har lansert flere nye rapporteringskrav for å reflektere dette - og flere skal det bli.
Europas grønne giv (European Green Deal) er en strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Ambisjonene er et klimanøytralt EU innen 2050 med mindre forurensning, bedre beskyttelse av helse og miljø, økt livskvalitet, sunne økosystemer og bevaring av biologisk mangfold, samt ren og sikker mat og energi. Klimapakken "Klar for 55" (Fit for 55) skal gjøre at EU når målet om å redusere netto utslipp av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030.
Nye standarder for bærekraftsrapportering, og lovkrav for større selskaper som må rapportere på hele sin verdikjede, er på vei. Det vil si at SMBer også vil måtte rapportere oppover i sine verdikjeder, og på sikt vil de få sine egne rapporteringskrav.
Hvilke nye lovkrav kommer innenfor ESG?
De viktigste nye lovkravene er European Sustainability Reporting Standard (ESRS) som blir gjeldende fra 2024, og EU-taksonomien og Åpenhetsloven som allerede er trådt i kraft. Disse tre lovene henger tett sammen og tar for seg risiko på skade på natur og klima, og brudd på menneskerettigheter som strekker seg fra virksomhetens kjerneaktiviteter til hele verdikjeden.
European sustainability reporting standard (ESRS)
ESRS innebærer at man i større grad skal rapportere på miljø/klima (ressursforbruk, forurensning, skade på natur og biodiversitet, utslipp etc), sosiale forhold (brudd på menneskerettigheter internt og ekstern i verdikjeden) og selskapsstyring (risikostyring).
Selskapsstyring handler om å kartlegge både risiko og muligheter, og bidra med økt åpenhet og kommunikasjon rundt både det som er positivt og negativt med de aktivitetene som selskapet tjener penger på.
Det antas at ESRS i stor grad vil erstatte GRI-rapportering, men at den ikke vil dekke alle regulatoriske områder innenfor bransjespesifikke områder i GRI, og at man derfor må rapportere på begge.
ESRS som er på høring nå inkluderer ikke rammeverket for SMB, men men det vil komme et eget rammeverk for dem. ESRS blir gjeldende for alle store selskaper med 1) mer enn 250 ansatte, og 2) mer enn 40 millioner EUR i netto omsetning, eller 20 millioner EUR i eiendeler. Alle SMB-er i kapitalmarkedet, unntatt mikrobedrifter*, må rapportere fra og med 2026.
EU-taksonomien
Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter.
Her er det satt 6 hovedmål som alle inneholder klassifiseringene; 1. Begrensninger av klimaendringer, 2. Klimatilspasning, 3. Bærekraftig bruk og bevaring av vann- og havressurser, 4. Omstilling til en sirkulærøkonomi, 5. Forebygging og bekjempelse av forurensning og 6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.
En aktivitet som er positiv for et mål skal heller ikke være til skade for et av de andre målene. De kommer etterhvert taksonomi for sosiale forhold også.
Åpenhetsloven
Formålet med den norske åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022 er at norske selskaper skal jobbe for å bedre arbeidsforhold og etterlevelse av menneskerettigheter i sine leverandørkjeder.
Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Den skal også sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Alle virksomheter som omfattes av loven er pålagt å utføre aktsomhetsvurderinger, og å redegjøre for disse årlig innen 30 juni. Hensikten er at selskapene skal jobbe kontinuerlig med å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser basert på virksomhetens aktiviteter. De spår at miljøaspektet også vil komme inn her etterhvert. Da vil Åpenhetsloven, EU-taksonomien og ESRS henge enda tettere sammen.
I bunn og grunn så handler samtlige om å se på risiko for skade på natur, klima og mennesker knyttet opp mot selskapenes økonomiske aktiviteter og at man tar større ansvar for negative konsekvenser både internt i bedriften men også utad i alle ledd i verdikjeden. Ved å stille flere krav kan selskaper bidra til å skape viktige ringvirkninger. Innkjøpskraft er også påvirkningsmakt.